Høibraaten SKOG
2. Skogbruk
Skogen ligger i det granitt dominerte grunnfjellsområdet på høyden mellom Odal og Eidsvoll. Dette er et stort felt med øyegneis, granitt og foliert granitt . Alle skogteigene har relativt ny skogbruksplan utarbeidet av Mjøsen Skog SA`s planavdeling i 2019. De viktigste tabellene for hele skogen kommer til å bli publiser når plangiver har denne muligheten for eksportering.
2.1 Ressurser og muligheter
Som det fremkommer av skogbruksplanen så er 50% av skogen på G14 bonitet. 56 % av dette er grandomminert og tilsier ved riktig skjøtsel produksjon av tømmer i meget god kvalitet.
Lauv andelen på 3 % er relativt lav, noe som skyldes et bevist valg under skjøtsel av ungskogen. Dette vil ikke økes vesentlig framover på grunn av usikkerheten med avsetting til annet enn vedproduksjon. Kvalitetsproduksjon av lauv er uaktuelt på grunn av at skogen ligger i ett høydelag som fører til hyppige snøbrekkskader. Det settes derimot igjen løvrike fuktområder bevist under avvirkning med tanke på vilt og spesielt skogsfuglkyllingenes oppvekst muligheter.
Furu utgjør ca. 40 % av tømmerandelen. Furu forekommer dels som enkelttre-innslag i grandominert skog og delvis som mer rene furubestand på sumpskog eller tørre koller. Mulighetene for produksjon av kvalitetsvirke av furu er der, men krever god og riktig skjøtsel.
Disse % tallene er tatt ut av taksten som omhandler hele eiendommen og mye av furua står på teigen Frilseth og vil være noe lavere for Utsjøen.
2.2 Avirkningstrategi på både tynning og sluttavvirkning.
Det har i de seinere år vært avvirket totalt en del mindre enn balansekvantummet. Årlig avvirkning har vært 2500 til 3000 m3 . Ca 1000m3 av dette er avvirket i Utsjøen og resten fordelt på de andre teigene.
Noe av dette har vært tatt ut gjennom tynninger og noe gjennomhogst i reine furubestand.
Tynning gjennomføres i både gran- og furu-dominert skog. Lett tilgjengelige arealer prioriteres. Tynning gjøres kun der dette gir positiv rotnetto. Traktorveinettet utbygges for å gjøre tynning lønnsom for større områder.
2.3 Strategi for valg av hogstform.
Ordinær flatehogst benyttes for gran-arealer med høye middeldimensjoner og liten alders og dimensjonsspredning og arealer med antatt liten vindstabilitet.
Lukkede hogster i gran gjennomføres der vi kan forvente tilfredsstillende stabilitet og foryngelse. Dette vil særlig være på middels til svakere boniteter i lisider. Omfanget av granskog egnet for lukket hogst på eiendommen er meget begrenset. Bestand med tilfredsstillende sjikting er også meget begrenset. Større risiko i stabilitet aksepteres der hogstfeltene er lett tilgjenglige for opprydding av seinere vindfall i forhold til liten avstand til bilveg. Denne hogstform er prøvd på noen plasser med meget dårlig resultat. Vindfall, snøbrekk og tørking har forkommet i så stor skala at etter flere oppryddinger har resultatet blitt fornyelse av produksjonen.
I furuskog gjennomføres lukkete hogster/gjennomhogster på de svakeste boniteter. På bedre furuarealer benyttes frøtrestillinger. Spredte innslag av furu i grandominerte bestand gjensettes etter hogst for å bryte flatepreg, og gi grunnlag for naturlig foryngelse.
Det tilegnes så langt det er mulig å ikke lage for store flater da det viser seg at ny gjenvekst kommer letter på mindre flater. Drifter på maks 1000 m3 pr enhet syntes å være ok litt avhengig av topografi. Det forsøkes å lage så korte og stormsterke kanter i tilliggende gammelskog som mulig. Gammelskog inntil en ny flate øker derimot sjansene til naturlig foryngelse betraktelig.
Store osper gjensettes ved hogst for å bryte flatepreg, og som bidrag til mangfold.
Markberedning har blitt brukt med godt resultat enkelte steder og spesielt hvor oppslag av smyle har vært et stort problem.
2.4 Foryngelse
Alle flater har forløpende blitt tilplantet og det har i de etterfølgende år vært jevnlig plantekontroller. Dette har vært oppfulgt av suppleringsplanting der dette har vært nødvendig og enkelte ganger markberedning og ny planting. Denne oppfølgingen vil bli videreført framover.
2.5 Veiplan
Hele Utsjøteigen har et godt utbygd veinett som ble nygruset midt på 90 tallet. Det ble da også pukket et lager på ca 6000m3 ferdig masse for seinere vedlikehold. Mange av vegene blir ikke brukt slik at gjengroing er et stort problem. Det er innvestert i utstyr for slodding av vegen og aggregat for kantklipping for jamnlig å forhindre gjenngroing. Når det gjender bærelag og slitelag er strategien nå at vegvedlikeholdet skal holdes på et vist minimum for så å få en oppjustering når det planlegges drifter. Dette fører til at mange av vegene over lange tider er attraktive for friluftslivet.